Bok 22: Skumringstimen

Der staar en sorg etsteds i mit liv,
den kaster saa lang en skygge.
Og hvor den falder, vil livet ei gro,
og sorgen kan ingen rygge.
Barmhjertige liv, jeg strækker mod dig
i længsel og bøn min hænder.
- Men skyggen ligger henover min vei.
Jeg kan ikke se, at den ender.


- VILHELM KRAG

 

Stjerne Kjøp boken her ellerStjerneBli abonnent

Bok 22 "Skumringstimen" i salg fra 20. juli 2015

Kronikeokkpg.jpg

Familien Alm får to rystende nyheter. Fremtiden har aldri sett mørkere ut.

 

- Hun er ikke her, sa hun fortvilet til Aksel. - Hva skal vi gjøre - vi klarer ikke å finne henne!
- Kanskje vi burde begynne å lete langs elvebredden i stedet, svarte Aksel og lød rådløs. - Uansett burde vi varsle lensmannen og hans karer, så de kunne bli med og sokne.
- Men det vil ta altfor lang tid! Ylva slo ut med armene. - De har ridd helt til den andre fossen, det kan ta et par timer før vi er tilbake her.
- Så la oss lete videre. Jeg kan ta meg til andre siden av elven, så kan vi gå nedover langs hver vår bredd.
Ylva nikket nølende mens hun sveipet blikket rundt foten av fossen og oppover stupet. Hun skulle akkurat til å gi opp, da høye kra fikk henne til å heve blikket. En ravn sirklet høyt over dem.
- Se, det må være Hugin! sa hun og pekte. - Jeg har ikke engang lagt merke til at han fulgte etter oss. I det samme skimtet noe som beveget seg halvveis opp fjellveggen, under der Hugin sirklet rundt og rundt. Noe turkist og rosa. Ylva anstrengte øynene. Det var ikke lett å holde fast ved det hun skimtet, for skyene av vanndamp drev stadig foran øynene hennes. - Jeg synes jeg så noe, der oppe! Et stykke stoff!

Home
Fangen på celle nr. 17
Krøniken om Ylva Alm
Ida Skjelbakkens Forfatterblogg
Utgivelser
Litt om meg
Portfolio
Presse
Kjøp
Kontakt
1700-tallet
Radioreklame

Ida Sunniva Sandaas Skjelbakken - Krøniken om Ylva Alm Schibsted Forlaf
Krøniken om Ylva Alm  - Fangen på celle nr. 17  -  Ida S. Skjelbakken  ©2016