Bok 17: Et bånd av lys


O  Foraar! Foraar! red mig!
Ingen har elsket dig ømmere end jeg.

           Dit første Græs er mig meer værd end en Smaragd.
           Jeg kalder dine Anemoner Aarets Pryd,
           skjøndt jeg nok veed, at Roserne ville komme.
 
  O Foraar! den Gamle raaber for mig, skjøndt han er hæs.
           Han rækker sine Arme mod Himlen, og Anemonerne,
           dine blaaøiede Børn, knæle og bede at du skal
           redde mig -- mig, der elsker dig saa ømt.
    
                         - Henrik Wergeland



 

Bok 17 "Et bånd av lys" i salg fra 13. oktober 2014

8639748.jpg

Da Ylva møter kvinnen fra Aksels fortid, blir hun klar over sider ved seg selv som hun ikke visste fantes.
 Lise og Johannes skal gifte seg, og festen tegner til å bli overdådig vakker. Så skjer det som Lise har fryktet aller mest ...

  

Lise kjente hun ble varm i kinnene av rosen og så nedover seg selv. Kjolen var i elfenbensfarget silke, med buketter av store, rosa roser, omgitt av blomster i blått og blader i grønt. De trekvart lange ermene og den dype utringningen hadde rysjer med et rosa silkebånd i midten. Rundt det smale livet hennes satt det et bredt silkebelte i den samme duse rosafargen, og midt foran på brystet var det en stor sløyfe. Hun strøk hendene nedover det vide skjørtet og kjente den tykke, blanke silken kjølig mot de varme, klamme håndflatene.

– Tusen takk, hvisket hun og strevde med å få lyd i stemmen. Halsen var blitt så tykk. Det var nå det skulle skje. Det var nå hun skulle gå ut døren og reise til kirken for å vies til Johannes og bli hans hustru for evig og alltid.

– Kom nå, vognen står på tunet og venter! smilte baronen. Han var blitt vant til å måtte smøre seg med tålmodighet de gangene han var på gården. Magdalena var ikke den som kom seg ut døren i tid, og det var blitt til at Lise også hadde lagt seg til noen

av de samme vanene som adoptivmoren. Men i dag ville hun ikke komme for sent. Johannes var jo der ute og ventet på henne.

Det var på ben som føltes temmelig skjelvne hun steg ut på trappen foran huset. Hjertet hamret og hun kjente seg nummen og rar i hele kroppen, fylt av forventning.

7j4.gif

Home
Fangen på celle nr. 17
Krøniken om Ylva Alm
Ida Skjelbakkens Forfatterblogg
Utgivelser
Litt om meg
Portfolio
Presse
Kjøp
Kontakt
1700-tallet
Radioreklame

Ida Sunniva Sandaas Skjelbakken - Krøniken om Ylva Alm Schibsted Forlaf
Krøniken om Ylva Alm  - Fangen på celle nr. 17  -  Ida S. Skjelbakken  ©2016