Bok 14: Mørke strømmer

 

På mitt leie lette jeg om natten efter ham som min sjel elsker; jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke.

 

[Da sa jeg:] Jeg vil stå op og gå omkring i byen, på gatene og på torvene; jeg vil lete efter ham som min sjel elsker. Jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. 

 

                                                                                     – Fra Salomos høysang i Bibelen

Bok 14 "Mørke strømmer" i salg fra 28. april 2014

mjjkjpg.jpg

 I Kvinnenes dal lages det i stand til en stor fest for å feire de to nye mennenes ankomst.
 På Bjergvin har et nytt vitne meldt seg. Kommer han til å støtte Silje eller Nikolas?

  En elv kom til syne foran dem da skogen åpnet seg. En bred, mørk, stilleflytende elv hvor solens siste stråler glimtet rødt på flaten. 

      Hun tok opp hesten og stanset. En stund ble hun sittende og stirre rundt seg på det ukjente landskapet. Følelsen var der fortsatt. Fornemmelsen av desperasjon og … død. Hun hevet hånden til amuletten, og i det samme så hun det. På den andre bredden sto det en skikkelse. En kvinne kledd i en tynn, hvit kjole som beveget seg svakt i vinden rundt den spinkle kroppen hennes. 

      Ylva skygget med hånden for den lave solen, og kjente et hugg av sjokk da hun så blodet. Det hadde spredt seg i store, mørke flekker nedover underkroppen hennes. Hun måtte være alvorlig skadet. Hva hadde skjedd? Hvorfor sto hun bare der, urørlig ved elvebredden? 

      Så la hun merke til at kvinnen holdt noe i den ene armen. En liten bylt pakket inn i et stykke stoff som hun klemte hardt inn mot brystet. 

       – Å i himmelens navn, hvisket Ylva da hun forsto hva det var hun holdt: et nyfødt barn. Og hun forsto hva kvinnen hadde tenkt til å gjøre – kaste seg selv og det lille barnet i dypet for å la elven ta livene til dem begge. 

      Hun måtte stanse henne! Det var fortsatt tid! Ylva hoppet av hesteryggen og veivet armen været, men kvinnen hadde ikke enset henne der hun som i en transe. I stedet tok et skritt nærmere vannet og svaiet fremover som om vinden skjøv henne i ryggen. 

      Ylva åpnet munnen for å rope til henne, men det var for sent.

Krøniken om Ylva Alm bok 2

Home
Fangen på celle nr. 17
Krøniken om Ylva Alm
Ida Skjelbakkens Forfatterblogg
Utgivelser
Litt om meg
Portfolio
Presse
Kjøp
Kontakt
1700-tallet
Radioreklame

Ida Sunniva Sandaas Skjelbakken - Krøniken om Ylva Alm Schibsted Forlaf
Krøniken om Ylva Alm  - Fangen på celle nr. 17  -  Ida S. Skjelbakken  ©2016