Bok 11: Natt over Christiania

 

Den trøst er dog den sidste, den tro bestaar tilsidst:

Hvad her jeg maatte miste, jeg faar tilbage hist.

Til undergang ei skabtes endog det mindste frø;

det var kun skal, hvad tabtes; livskjernen kan ei dø.

 

                               -  Frederik Paludan-Müller

Bok 11 "Natt over Christiania" i salg fra 11. november 2013

Natt over Christiania

Ylva tror ikke på ryktene om at en spøkelseshund holder til under slottet, men da hun en kveld velger å ta snarveien gjennom Mørkegangen, begynner hun å lure på om det kan være noe i ryktene likevel …

Mørket der inne var overraskende svart og kaldt i forhold til den svale, lyse augustnatten. Hun ble stående litt for å la øynene omstille seg, før hun begynte å gå med forsiktige skritt ned i det fuktige mørket, inn under slottet. Hun kjente hjertet slå raskt, men sa til seg selv at hun umulig kunne gå seg vill. På begynnelsen gikk det temmelig bratt nedover, og hun gikk med korte steg for ikke skli på de glattslipte steinene. På den ene siden strakte murveggen seg høyt opp mot det hvelvede taket, og hun kunne skimte hull med jernstenger foran høyt der oppe. Det måtte være inngangen til fangehullet som kjøgemesteren hadde fortalt om, tenkte hun og grøsset. På den andre siden hevet fjellet seg knudrete og bratt, før slottets grunnmur tok over. Etter nedstigningen flatet gangen ut, og hun satte opp farten. Gjenlyden av skrittene hennes lød uhyggelige der den ble kastet og forvrengt mellom steinveggene i tunellen. Det raslet et sted foran henne, og hun stanset med bankende hjerte og hevet fakkelen.Nå måtte hun slutte å tøyse! Det var da ingenting å være redd for. Tjenestefolkene hadde riktignok snakket om Malcanisen den dagen, en sort spøkelseshund som skulle hjemsøke gangen under slottet, men hun tok det ikke på alvor. Under byggingen av en kongeborg i middelalderen, som lå der slottet nå lå, hadde de visstnok murt inne en hund for at den skulle bringe lykke. Nå hjemsøkte den i stedet den mørke gangen, og det ble sagt at de som så hundens lysende øyne, kom til å lide en grusom død…

Ylva Alm

Ylva 11

Home
Fangen på celle nr. 17
Krøniken om Ylva Alm
Ida Skjelbakkens Forfatterblogg
Utgivelser
Litt om meg
Portfolio
Presse
Kjøp
Kontakt
1700-tallet
Radioreklame

Ida Sunniva Sandaas Skjelbakken - Krøniken om Ylva Alm Schibsted Forlaf
Krøniken om Ylva Alm  - Fangen på celle nr. 17  -  Ida S. Skjelbakken  ©2016