1700-tallet

                              Opplysningstiden

1700-tallet
1700-tallet

En brytningstid

17001700-tallet var en spennende, kompleks og motsetningsfylt tid, en tid hvor man nok levde farligere, skitnere og med mer intim kjennskap til livets fysiske funksjoner enn man gjør i dag. Det var uten tvil overklassens storhetstid, og menneskene strebet etter å være fornuftig og opplyst. 

Dette århundret er preget av store endringer i folks mentalitet og levevaner.

Ida Skjelbakken

Norge og Danmark var i en realunion fra 1660 til 1814. Danmark -Norge var også i personalunion med hertugdømmene Slesvig og Holsten, og de tre hovedområdene ble referert til som henholdsvis den kongelige delen (Danmark-Norge) og som hertugdømmene. Det kan med andre ord kalles el trippel-personalunion bestående av nordmenn, dansker og tyskere, foruten færinger, islendere og grønlendere som norske undersåtter. Norge hadde betydelige ressurser takket være gruvedrift og omfattende trelasteksport, og var økonomisk sett likeverdig Danmark. Dansketiden er blitt kalt "firehundreårsnatten" og framstilt som en mørk periode i vår historie, men tvert imot var disse århundrene en oppgangstid for Norge. De nye næringene styrket landet økonomisk og politisk, og handelen med utlandet økte. I Norge vokste det frem en ny gruppe embetsmenn og storborgere  -- de samme som kom til å lede arbeidet for uavhengighet fra Danmark i 1814.

Fiske og fiskehandel

Fiske fortsatte å være en viktig del av næringsgrunnlaget langs kysten, både som matkilde og som eksportnæring. De viktigste fiskeslagene var fremdeles torsk og sild.

Skogbruk og trelasthandel
På 1500-tallet økte behovet for trematerialer i Europa, i en tid med økende handel, skipsfart og byutvikling. Utover 1600-tallet overtok borgerne stadig flere av Kronens og bøndenes sager.
Ved sagbruksreglementet i 1688 ble antall sager nesten halvert, og hver sag fikk bare sage et visst kvantum bord (kvantumsagene). Hele næringen ble nå samlet på hendene til et fåtall velstående borgere.

Kvinne 1700-tallet

1700

1700Mat og klesmoter ble radikalt forandret. Kvinnenes kjoler ble etter hvert så vide at bolighusene ble bygget med dobbeltdører, og stolene måtte ha armlenene trukket langt tilbake. Kvinnenes hår ble kunstferdig bygget opp, med hårputer og løshår, for så å bli pudret og pyntet. Til hverdags brukte kvinnene derimot som regel kyse bundet over en enkel, lav frisyre. Mennene brukte voluminøse allongeparykker, som mot slutten av århundret ble til mindre parykker med pompadur og sidekrøller. Både menn og kvinner sminket seg, og den tunge, blyholdige sminken forårsaket ofte hudproblemer, som ble skjult med skjønnhetsflekker klippet ut av svart fløyel. Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. Renessansen og reformasjonen hadde spredt optimisme og tro på menneskets evne til å skape, tenke og oppdage. I brytningstider der det blir stilt spørsmål ved etablerte meninger, kommer det ofte motreaksjoner. Det oppstår et psykologisk behov hos mange mennesker for å flykte fra den sårbare virkeligheten og inn i en fast og trygg gudstro. På 1600-tallet var det derfor skapt grobunn for en ny retning innenfor kunsten som nettopp la vekt på det religiøse livet; barokken. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.

Anker
Godseier Peder Anker var en av de velstående storborgerne på 1700-tallet. Han eide både sagbruk og jernverk og levde i stor velstand på Bogstad utenfor Christiania. Slik poserte han for Jens Juel i 1792, med sin hustru Anne Elisabeth og sin eneste datter Karen.

 

På 1700-tallet var jordbruk og husdyrhold de viktigste næringsveiene i Norge, ofte i kombinasjon fiske, fangst og skogbruk. Driftsformene i jordbruket endret seg lite frem til slutten av århundredet. På denne tiden arbeidet en rekke embetsmenn med å forbedre driftsmåtene, og de introduserte bl.a. bedre gjødselbehandling, grøfting og vanning.

Ida Skjelbakken

Angora

Angorakaniner var populære som kjæledyr blandt overklassen i Europa på 1700-tallet.

Årelating

Årelating var en anerkjent, men heller tvilsom, behandlingsmetode både for den ene og den andre sykdomslidelsen.

Korsett

På 1700-tallet brukte kvinner korsetter så hyppig og så tilsnørt at de indre organene til slutt flyttet seg.

Pungulv


På 1700-tallet kom oppdagelsesreisende hjem med beretninger om en slags ulv med striper - den tasmanske tiger. Eller pungulv, som det jo var.

Liggende venus

Liggende Venus som anatomistudie i voks, intet mindre. Laget i Italia på 1700-tallet.

Varulv

Fra 1764 til 1767 herjet det en varulv i Gévaudan i Frankriket.

Negler 1700-tallet

1700-tallets greske kvinner hadde kunstige negler laget av bl.a. pistasjnøtteskall og skjell. Ikke noe å stå i oppvasken med!

Pistol

En 1700-talls pistol det står respekt av.

Cristo velato


På 1700-tallet laget den unge billedhuggeren Giuseppe Sanmartino "Cristo velato" - en av de vakreste marmorstatuer som noensinne har blitt skapt - på oppdrag av prins Raimondo de Sangro. Den befinner seg nå i det ukjente kapellet San Severo i Napoli, blant flere andre ubegripelig vakre marmorstauer. Og i kjelleren kan man se resultatet av den eksentriske prinsens skrekkinngytende og morbide eksperimenter for å oppnå evig liv ....

Anatomisk servise

Dette porselensserviset med anatomisk motiv ble importert til Europa på 1700-tallet. Hvem vet, kanskje flere servise en dag kommer til å ha oppskårne lik som pynt?

Løve 1700-tallet

Det ble ikke akkurat Jungelens konge, da den svenske preparanten sa seg fornøyd med resultatet i 1731. Han hadde nok aldri sett en løve.

Giraffe

At det finnes imponerende dyr i fjerne land, det visste man også på 1700-tallet.

Hår 1700-tallet

"Jo høyere, jo bedre, mente man om frisyrer 1700-tallet.

   

Krøniken om Ylva Alm

Kilder:
Maihaugen Museum
Bratsberg på 1600-tallet
Wikipedia.org/Barokken

Krøniken om Ylva Alm

Promote Your Page Too

Home
Fangen på celle nr. 17
Krøniken om Ylva Alm
Ida Skjelbakkens Forfatterblogg
Utgivelser
Litt om meg
Portfolio
Presse
Kjøp
Kontakt
1700-tallet
Radioreklame

Ida Sunniva Sandaas Skjelbakken - Krøniken om Ylva Alm Schibsted Forlaf
Krøniken om Ylva Alm  - Fangen på celle nr. 17  -  Ida S. Skjelbakken  ©2016